Spesial: El Lobo

Den jevne og faste leser av min nettlogg (blogg) har fått med seg mine hyppige referanser til El Lobo. Man har kanksje undret seg over hvorfor jeg henger meg opp i denne plassen, og de av dere med nogenlunde spanskkunskaper har nok også undret seg over hva som skjuler seg bak dette besynderlige navnet (el lobo er spansk for ulven). Herved følger en nærmere presentasjon av denne attraksjon i La Paz.

Jeg stiftet mitt første bekjentskap med El Lobo forrige gang jeg var i La Paz for fem og et halvt år siden. Min lærer, Robert(o), syntes nok stedet var greit fordi det har god plass til 15-20 mennesker og ligger midt i turiststrøket, men jeg falt også for stedets sjarme, sjel og varme. På veggene hang det masser av bilder av turister i tillegg til ymse uforståelige tekster på hebraisk. Også var det navnet, El Lobo, som skilte seg ut fra horden av andre turistmyntede spisesteder.

Nettbaserte kilder forteller at familien til eieren Dorit Moralli emigrerte fra Israel til Bolivia etter Seksdagerskrigen i 1967. Derav den åpenbare israelsk-jødiske koblingen som man oppdager når man entrer lokalet. I tillegg til restaurant, fungerer også El Lobo som hostel og samlingssted for ryggsekkturister. Jeg tør påstå at det er få unge, jødiske turister som ikke tar turen innom El Lobo hvis de besøker La Paz.

El Lobo ligger i krysset mellom calle Illampu og calle Santa Cruz i det sentrale La Paz, noen få hundre meter opp i bakken bak landemerket San Fransiscokirken. Restauranten serverer skikkelige økonomiporsjoner med pizza, i tillegg til pasta, hamburger, retter fra Bolivia og Midtøsten og en vidunderlig kyllingkarri. Prisene ligger på mellom 20 og 30 bolivianos for en porsjon og opp mot 50 bol. for pizza i monsterklassen. Som gjest på El Lobo kveldstid er dessuten muligheten stor for å komme i kontakt med unge, kjekke israelske mennesker.

Følgende bilder er tatt av meg på et besøk på El Lobo søndag 7. september (øverst og nedover, trykk for større):

1) El Lobo sett fra gata.
2) Valgkampklistremerke for Shimon Peres.
3) Bilde av israelsk turist i saltørkenen.
4) Norsk-israelsk forbrødring.
5) Skrubbsulten.

For de som måtte finne humoren i dette innlegget vanskelig å ta finnes en fattig trøst. Grunnene er 1) du kjenner ikke min humor godt nok og 2) du kjenner ikke internhumoren mellom meg og sandnesbuen Bj. Aanestad.





Kilde: http://outside.away.com/outside/features/200508/the-israeli-guidebook-2.html