Per i betraktning

Lågendalsmannen Per Ambjørn Haga Hvarnes er ankommet La Paz i forbindelse med et års utvekslingsstudier på La Paz' største universitet UMSA. I den forbindelse har jeg gjort et intervju med mannen og tatt noen flotte bilder. Per understreket i forbindelse med intervjuet at det ikke var billig børst og bolivianske jenter som trakk han sørover, men et genuint ønske om faglig fordypning.

Les mer på: http://www.ilimitado.no/ilimitadono/2010/4/20/verdens-hyest-boende-nordmann.html
og http://www.misjonsalliansen.no/pages/ma_side.aspx?nr=4664

Operasjon Bendik

De siste to månedene har det vært veldig stille på bloggen min, jeg har ligget langt unna det tidligere fastsatte målet om et innlegg i uka. For de som synes denne utviklingen er lei, er det bare å beklage. Skrivekløen som jeg hadde innledningsvis har desverre gradvis forsvunnet, i tillegg har jeg begynt å slippe opp for gode temaer fra dagliglivet. Magen min har stabilisert seg, og det har ikke vært noe særlig reising i det siste. Denne gangen, imidlertid, kan jeg by på et heftig illustrasjonsfoto (la oss kalle det det), og inngående skildringer av min helsetilstand!

For ikke lenge siden gjennomgikk jeg operasjon av blodårene til mine edlere deler. De har ikke vært helt gode de siste månedene, og da legen her sa de magiske ordene "du risikerer ufruktbarhet", lot jeg meg gladelig operere. Operasjonen var fort gjort. Jeg var våken under seansen, selv om jeg nå ikke husker noe særlig annet enn at jeg klødde på det ene øyet mitt. Jeg fikk også tilbringe natta på det beste sykehusrommet jeg har vært på. Rommet var utstyrt med kabel-tv, trådløst internett, romservice og sånn hjelpemiddelsentral-seng som bestemor hadde, en slik en som med noen enkle trykk gjør at en kan komme i bananstilling (ikke å anbefale).

Operasjonen gav meg, som illustrasjonsfotoet viser, to flotte arr under navelen som forhåpentligvis vil være med meg en god stund. Jeg fikk forlate sykehuset dagen etter operasjonen, selv om jeg var ganske støl. Magemusklene var stive, og dessuten kjente jeg det godt i ryggen der hvor bedøvelsessprøyta var satt inn. De første dagene gikk jeg rundt som en gammel mann, med brede, korte skritt, i sneglefart og svakt framoverlent. Unektelig en god følelse. Nå, snart to uker etter inngrepet, kjenner jeg ingenting av smerter fra sårene. Testiklene, dog, er fortsatt tidvis sarte og følsomme.