Nyttårsodysséen: dag 12, Florianópolis

Torsdag, dag 11, tok jeg buss fra Curitiba og ned til kysten og Florianópolis. Florianópolis ligger for det meste på ei øy i Atlanterhavet, forbundet til kontinentet av ei bru. Santa Catarina, som øya heter, fungerer som ferieparadis for mange brasilianere, paraguayanere, uruguayanere og argentinere, og det finnes strender rundt om hele kysten. Fredag var jeg på stranda, ellers bruker jeg øya som mellomstasjon for reisen videre sørover. Jeg har bestilt nattbuss videre til Montevideo i Uruguay lørdag, og med en forventet reisetid på omlag 18 timer, blir det min lengste busstur til nå. Montevideo ligger bare noen få timer unna Buenos Aires.

Jeg har mye godt å si om Brasil etter mitt opphold her til lands. Desverre er landet noe dyrt å feriere i ettersom langt har kommet langt i industrialiseringsprossesen, i motsetning til Bolivia, og ikke sliter med økonomien, som Argentina. Portugisisk er som en bastardversjon av spansk, og den er desverre ikke alltid like lett og forstå. Språket har dog ikke vaert noe stort problem her. Jeg vil også trekke fram den brasilianske nasjonalbrusen Guaraná, som smaker utmerket. Den ligner på det vi i Norge kaller champagnebrus, og er noe av det beste jeg har smakt i så måte.