fredag 15. januar 2010

Nyttårsodysséen: dag 18, Buenos Aires

Da går oppholdet i Buenos Aires og nyttårsodyséen mot slutten. Foran meg står den lange bussreisen tilbake til La Paz, en høvelig avslutning på en tur med mye buss og lange avstander. Dagene i Buenos Aires har vaert varme og innholdsrike, men lange. Jeg skal ikke legge skjul på at denne reisen har vaert i overkant lang, og at nesten tre uker i eget selskap er i det drøyeste laget. Her kommer et resymé av mitt opphold i Tangobyen:

Ankomstdagen mandag brukte jeg som nevnt mest på vandre rundt og på å finne meg hotell. Tirsdag sto jeg seint opp, en lei vane jeg også har fulgt opp de andre dagene (for uten godt med søvn er det ikke noe gøy å vaere Bendik), og dro deretter til Boca Juniors hjemmebane La Bombonera. Der besøkte jeg klubbmuseet og deltok på en rundtur på stadionanlegget, for jeg tok meg en rundtur i nabolaget. Bydelen Boca er en av de fattigere bydelene i Buenos Aires, men dog fargerik. Tidligere var den også en del av havneområdet med alt det fører med seg. Hvis du konsulterer far eller bestefar om hvordan Hamburg og Rotterdam var noen tiår tilbake, så er du nok ikke langt unna Boca heller.

På stadionomvisningen presterte jeg å ødelegge zoomen på kameraet mitt da dette falt ned i forbindelse med fotografering med selvutløseren. Timene etter besøket i Boca gikk derfor med på ergre seg over egen dårskap, konstatere at reperasjon av kameraer både er en dyr og langsom prosess og til ergre meg enda mer over hvor dyrt det er å kjøpe nytt kamera. Jeg rundet av dagen med å gjøre noe så ubendikst som å gå på handletur, og på spise godt på en av de beste restaurantene jeg vaert. Takk til Bjarte for boka med de gylne tipsene.

Onsdag var det tid for å gå i dyrehagen. Dyrehagen i Buenos Aires er større en den i La Paz, og for all del vakkert utformet, men desverre stusselig i forhold til tidligere erfaringer med dyrehager. Etter dyrehagebesøket gikk jeg enda mer rundt om i gatene, og endte opp med å spise en ikke altfor imponerende biffmiddag på en gammel nedslitt restaurant. Der hadde jeg også turens andre dårlig-maga-opplevelse, og doen var ikke altfor innbydende der. Min første lausmaga kom i forbindelse med besøket på Itaipù i Paraguay, der har de et fantastisk sanitaeranlegg.

I dag har jeg besøkt holocaustmuseet i byen. Museet var vakkert (men, det kan ikke draes sammenligninger med pendanten i Berlin) og hadde en liten og interessant utstilling, dog det ikke var altfor nytt der for min del. Fokuset lå naturligvis på argentinske jøder, på holocaust (lite nytt) og på jødenes historie i Polen. Museet hadde også en interessant utstilling om Adolf Eichmanns flykt til og liv i Argentina.

Etter museumsbesøket har jeg for det meste gått rundt i byen. Jeg besøkte atter en gang Maiplassen foran det Rosa hus (presidentpalasset), men de sørgende mødrene var tydeligvis gått hjem for dagen. Deretter tenkte jeg at jeg kunne besøke en av de berømte kirkegårdene, men etter å ha sittet for mange stopp på t-banen for å kunne bytte linje for å komme til den ene, og etter å ha konstatert at den andre var stengt for dagen, gav jeg opp å finne flere turistattraksjoner. Det ble med masse gåing, hvilket definitivt har en viss egenverdi.

Hvis jeg nå skal felle en dom over Buenos Aires, vil den bli saerdeles fordelaktig. Byen er saerdeles vakker med parker og velholdte bygårder, hvilket gjør det vanskelig å tro at den jevne argentiner har saerdeles lite å rutte med. Likevel, prisnivået på restauranter og i butikker, bekrefter den argentinske virkeligheten. Buenos Aires er en overkommelig by å feriere i. Selv om jeg i løpet av oppholdet mitt her har gått adskillige kilometer (og således blitt godt kjent), har jeg neppe blitt noe lettere. Buenos Aires og Argentina har, som følge av solid italiensk innvandring, om mulig endre bedre iskrem og pizza en Italia selv.

Jeg takker mine lesere for følget på turen. Jeg oppnådde ingen henvendelser på min forespørsel om adresser til mine postkort, så jeg måtte selv velge ut mottakere. Forhåpentligvis når kortene fram, det argentinske postsystemet er noe forvirrende med flere konkurrende postselskap.

Bilder er:

1) "Jeg er en påfugl". Fra dyrehagen.
2) Lek med selvsutløseren dagen før dette ble kameraets bane.
3) Ateneo bokhandel er i et tidligere teater. Den mest imponerende bokhandelen jeg har vaert i.
4) På La Bombonera, før uhellet var ute.
5) Beppe Garibaldi er på plass i Buenos Aires også.
6) Demonstrasjonen på Maiplassen for rettferdighet for veteranene fra Falklandskrigen er mer eller mindre permanent.
7) Inngangen til nekropolisen i Recoleta.

3 kommentarer:

  1. da kan jeg glede deg med at kameraer ikke trenger å koste så meget lenger... hadde jo forøvrig litt av den samme opplevelsen da Christian dyppet kameraet mitt i Amazonas for 6 år siden, men den gangen kostet kameraene betydelig mer enn i dag! Håper forøvrig at ødelagt zoom ikke går på bekostning av publisering av bilder de siste fire månedene dine!
    Og av nysgjerrighet - Beppe, er det kosenavnet til Guiseppe?

    SvarSlett
  2. Jeg er paa tur i eget selskap selv naa. Det blir bare for helgen, saa vi kommer kanskje hjem omtrent samtidig? God tur! (...hvert fall hvis du skal reise med selskapet PUMA, hehe)

    SvarSlett
  3. Det trenger ikke koste saa meget nei, men da jeg likevel maatte kjoepe nytt, valgte jeg ett av samme rypen jeg har. Det kostet 900 argentinere (gang 1,5), er raskere enn det gamle, men har de samme funksjonene. Det er allerede oppe og gaar, flere av bildene er tatt med det.

    Beppe er en kortform av Giuseppe, ja. Sml. den spanske kortformen Pepe av det samme navnet (Jose).

    Jeg har reist med Balut til Villazon (moekkaselskap, altfor mye aircon). Herfra reiser jeg med et lokalt selskap. Er forespeilet ankomst i 11-tida i morgen, men, men, nada seguro, todo posible.

    SvarSlett