tirsdag 27. oktober 2009

Tjenestereise til Caranavi


Denne ukas innlegg omhandler min tjenestereise til Caranavi på onsdag og torsdag i forrige uke. Caranavi er en provins som ligger i området Yungas nord for La Paz, og (små)byen Caranavi, som vi overnattet i, ligger rundt 4-4,5 timers vettig kjøring under gode kjøreforhold fra Casa Alianza. Med på turen var, i tillegg til meg, min sjef Arild, en frivillig arbeiderske og en besøkende på casaen.

Turen ned til Caranavi startet tidlig onsdag morgen og var unnagjort på litt over fire timer. Første halvdelen av veien er ny og asfaltert, mens den siste delen fra Coroico og ned til Caranavi minner mye om "Dødsveien", bortsett fra at stupene ikke er like fryktinngytende hele veien. Dyrelivet langs veiene i Yungas er fantastisk, jeg så ørn flere ganger. Etter ankomst i Caranavi by sjekket vi inn på hotellet og gikk ut og spiste lunsj. Hotellet hadde svømmebasseng, og prisen var 85 bolivianos per person uansett om vi delte rom eller ei. Etter lunsj kjørte vi ut på bygda sammen med en lokal medarbeider for å finne en representant for fadderordningen og for se hvordan forholdene på gårdene var. Vi besøkte to gårder og en skole som var stengt for dagen, i tillegg til at vi fikk smake på litt lokal frukt. Av forbedringer som er utført de siste årene, er det at de fleste gårdene nå har fått en vannpost med reint vann til drikke og vask på tunet slik at de slipper å gå og hente vann i elva det viktigste. Vi ble også opplyst om at mangoen som vokser i området blir solgt til oppkjøpere for en pris av 25 mango for 10 bolivianos. Gateverdien i Obrajes, der jeg bor, er 4 mango for 10 bol, og sikkert enda dyrere på supermarkedet. Det er ikke bare kokablader som vokser i verdi når de selges på det rette markedet.

Onsdag kveld var vi ute og spiste grillet kylling sammen med alle de tilstedeværende på kontoret, før vi tok en svømmetur i bassenget og la oss. Torsdag var vi tidlig oppe og dro ut til nye bondegårder. Først var vi innom gården til bonden Enrique. Han hadde ved hjelp av målrettet rydding av mark og satsning på kakaotrær, som i likhet med kaffe gir høy avkastning, femdoblet den antatte verdien på gården. Han kunne stolt fortelle at jorden hans nå trolig var verdt 25 tusen dollar. Videre sa han også at vi gjerne måtte komme og jobbe for ham, han betaler godt, hele 50 bolivianos om dagen. Ikke verst, med tanke lønnen for å pelle stein for enkelte deltidsbønder i nedre Lågendalen.

Etter gårdsbesøket dro vi videre til en landsby i nærheten for å treffe en gruppe kvinner som alle steller med høner til eggproduksjon. De var alle glade for dette, fordi i Bolivia er det noen steder uglesett at kvinner jobber med jorda, og med hønejobben slapp de å gå hjemme å sture. Dette med at jordbruk er mannsarbeid henger sammen med ideén om Moder Jord. At kvinner skal tukle med Moder Jord går ikke an, for det er i overført betydning homofili, og det er en styggedom. Vi fikk også servert mer frukt og en eggesandwich. Jeg fikk for første gang i livet servert kokosmelk rett fra ei kokosnøtt, og det er ikke spesielt godt. Vi ble i det hele tatt overrøst med frukt under turen, det er tydelig at det går godt i dalen.

Fra landsbyen kjørte vi videre nedover dalen for å se på planteprosjekt. Forskjellige nytteplanter blir dyrket fram i friluftsdrivhus, for så å bli plantet rundt om på gårdene. Dette var ærlig talt ikke særlig spennende. Etter å ha sett på dette, og til sammen kjørt rundt en time hver vei, var vi tilbake i den tidligere nevnte landsbyen. Herfra kjørte vi ned til elva, over ei smal hengebru og et lite stykke opp til ei sideelv. Her var en av de beste badeplassene jeg noen gang har sett, og jeg skjønner godt at den visstnok var populær blant lokalbefolkningen når de hadde arbeidsfri. Vannet der var reint, helt klart og jeg bommer sikkert ikke grovt hvis jeg anslår temperaturen i vannet til rundt 25 grader. Det eneste som manglet var en plass å stupe, elva var litt for grunn til det. Etter bading kjørte vi tilbake Caranavi by for en kort lunsj, før vi kjørte tibake til La Paz og var framme der rett etter mørkets frambrudd.

Videre har det ikke skjedd så meget den siste uka. Fredag var jeg og noen andre sammen med Buman-studentene på et barnehjem for å underholde barna. Jeg var utkledd som klovn, til glede for dem som så det. Spesielt artig var det da vi gikk de få kvartelene fra barnehjemmet og opp til kontoret. Jeg gadd ikke ta av meg klovnedrakten, og små barn på gata ropte "klovn" etter
meg og kom bort og hilste på. Lørdag var jeg på El Alto i forbindelse med jobb for å dekke et møte, og søndag var vi bedt med på en konsert med folkemusikk i en kirke.

Neste innlegg vil bli fra kommende reise. Torsdag morgen reiser jeg med fly til Sucre sør i landet for å være skikkelig turist. Derfra vil jeg reise videre til Potosì og så med buss hjem. Det ryktes imidlertid at veiene rundt Potosì for øyeblikket er blokkert på grunn av en demonstrasjon, så planene kan måtte endres underveis hvis dette ikke løser seg innen helga.

Billedtekst:

1) Vi har å smake på den lokale frukten: denne gang mango.
2) Arild intervjuer en ung mann som er med i fadderprosjektet. Han har nettopp kastet en snurrebass som befinner seg nederst til høyre i bildet.
3) Bonden Enrique viser oss rundt på gården sin. Legg merke til macheten, den er grunnen til at jeg tar med bildet.
4) Kara fra Caranavi: han til venstre heter Anastacio, de andre sanser jeg ikke.
5) Plassen vi badet på før hjemturen torsdag.
6) The Mission.
7) Regnet kom rett etter at vi hadde badet. Det er ikke tåke, men særdeles kraftige regnbyger.







11 kommentarer:

  1. Jasså, Padrino. Ser ut til at du har hatt en flott tur. Det minner litt om The Mission, ja, noe jeg følte spesielt da vi var i Iguazu.

    SvarSlett
  2. steikje for en machete! noe sier meg dog at han ikke hadde de samme problemene med å erverve den som vi hadde.

    forøvrig - hvordan går det med magen? har du så lite problemer med den som jeg har inntrykk av (du var jo ganske raus med plassen satt av til dette emnet i starten) ut fra de siste innleggene, eller har du bare gitt etter for populistiske krav om mindre inngående skilringer/annet fokus?

    SvarSlett
  3. Det så deilig ut å bade der bendik. Hvor mange grader kan det ha vært?

    Gleder meg til å se deg til sommer'n på Torstrand!

    SvarSlett
  4. Bendik, "voluntørinde", er dette eit nytt substantiv du har skapt for å markere at det er snakk om ein volontør av hokjønn? Viss så er tilfelle, vil eg berre bemerke at samanhengen dette står i, kan vere litt uheldig. Du skriv i tredje setning, første avsnitt: "Med på turen var, i tillegg til meg, min sjef Arild, en annen voluntørinde (sic) og en besøkende på casaen." M.a.o. er også du og Arild "voluntørinder" og ikkje volontører. Men de tok vel ikkje ein kjønnsoperasjon på turen til Caranavi,eller kva? (I såfall ville det vore naturleg å dokumentere dette i bilete).Dessutan smaker endinga "inde" litt vel dansk, tykkjer du ikkje? Det må vel vere betre med "inne" som i venninne.

    SvarSlett
  5. Magen er bedre. Skal passe på å rapportere inngående hvis jeg skulle Jeg så forresten flere flotte macheter til salgs på markedet i Caranavi.

    SvarSlett
  6. ....Skal passe på å rapportere hvis jeg skulle få tilbakefall. Du kan lese om en insident i innlegget "Bestigning av jekselen..."

    SvarSlett
  7. Jeg må påpeke en videre feiltuvikling av ordet Sylfest snakker om - altså om det skulle dukke opp i flertall. Det blir seende ut som det sammensatte ordet ender med det man kaller på spansk "sufijo formativo gentilicio" - det vil si at det gir ordet en verdi av nasjonalitet. Først satt sammen av volontør (ja, jeg tror ikke man skriver volUntør på norsk, om man i det hele tatt skal bruke det ordet i stedet for frivillig) og roten India. India får her sufiksen -der, altså blir meningen en person med opphav eller borett i India. Volontørinder kan være en lovlig norsk sammensetting, men minner mest om en overskrift i VG.
    Jeg er enig i Sylfests bemerksomhet i at -inde ville uansett ikke passet, mens -inne er det rette. Jeg vil ta det enda lenger. Sett bort ifra at vi ikke lenger bruker disse endingene hos kvinnelige yrkesroller i Norge, er det nok et grammatisk fenomen som må belyses:
    Volontør(-inne) i sine originale former, "voluntario/voluntaria" på spansk eller "frivillig" på norsk, er adjektiv som har blitt substantiverte. I spansk bøyes adjektiv i kjønn, altså kan man snakke om "una chica voluntaria", men også gjøre adjektivet om til et kjønnsbøyd substantiv. På norsk derimot: ei frivillig jente - en frivillig arbeider - begge disse to KAN bli kalt "en frivillig" (selv om det virker noe unaturlig, og "volontør" høres bedre ut). Poenget mitt er uansett at ved å ha alle yrkesroller kjønnsnøytrale slipper man slike små misforståelser.
    Bortsett fra at Arild ikke skulle nevnes som verken volontør eller volontørinde (eller inder).

    SvarSlett
  8. Morndu!

    Artig å følge med på deg Bendik. Vet du om noen fine gårder til salgs der nede? Jeg er alltid interessert i å utvide, er storbonde vettu. Hils mora di forresten, for ei dame! Du vet jeg har jo oppkalt døtrene mine etter ho og mora henners.

    Mvh. Boa

    PS! Ligg unna alkoholen, den er noe herk!

    SvarSlett
  9. Du trenger vel strengt talt ikke et eget kostyme for å opptre som klovn (wæk wæk wæk wæk.. wæk):p

    SvarSlett
  10. Hallois Bendik! Takk for sist! Jeg får nesten skrive noe her jeg, siden Thomas ikke har lagt inn noe særlig med kommentarer. Stå på videre, ser ut som om du trives og opplever mye spennende!

    SvarSlett
  11. Hei Bendik, leifer'n her. lenge siden vi sparka fotball sammen på hedrum nå.

    Jeg jobber som elektriker i larvik, moro det :-)

    Vi må prøve å få samlet gjengen til sommern, deg, meg, joar og ola. -Det hadde vært knall!

    SvarSlett