Avstikker til Arica

Hav! Under bugande palmer jag såg

hur våg på våg i svallande tåg

emot Chiles klippiga stränder

kom rullande in

O, detta brus när et skimrande svall

fann mig och tog mig i famnen

O, när delfinerna dök bland korall

och en vinröd klänning blev min!

For snart to uker dro jeg på langhelg til Arica i Chile. Arica ligger 8-9 timer med buss og en helt annen verden unna La Paz. Når en ankommer Arica fra Bolivia er det som å komme tilbake til Europa, til noe i retning av Spania eller Italia. Husene er vedlikeholdte, gatene er ryddige og asfalterte og bilene kjører roligere og stopper i kryss og for fotgjengere (det siste gjelder kanskje ikke i Spania og Italia). Prisnåvet i Arica er rundt det dobbelte av Bolivia, uten at det virker for avskrekkende på norske lommebøker.

Hva gjelder FNs HDI-indeks (2007-tall)(ja, jeg vet at i-en egentlig står for indeks), er Chile plassert på en 44-plass, skviset inn mellom Ungarn og Kroatia og høyest av de søramerikanske landene. Til sammenligning ligger Bolivia på en 113. plass. Spania og Italia ligger på henholdsvis 15. og 18. plass, men siden Kuba er plassert som nummer 51, hvilket jeg etter rapporter derfra stiller store spørsmålstegn ved, synes jeg også det er rart at Chile ligger så langt bak de førstnevnte. Norge er naturligvis på første plass, men det er jo bare typisk norsk.

Arica er en grenseby med nesten 200.000 innbyggere i det nordlige Chile, drøye to mil fra grensa til Peru. Grunnet nærheten til Peru har byen særskilte momsfritak for økt grensehandel. I tillegg til dette kan byen by på kilometervis med stillehavsstrand, og det var derfor jeg reiste dit.

Jeg tok bussen fra La Paz grytidlig fredagsmorgen og ankom Arica utpå ettermiddagen. Egentlig skulle jeg reise sammen med medvolontør Tonje, men fordi hun skulle prøve en kjole senere på dagen, som viste seg å ikke være ferdig likevel, kunne hun ikke reise med meg. Jeg fant hotell til rundt hundrelappen natta på første forsøk, og brukte den første kvelden på å tusle rundt i byen.

Utpå ettermiddagen neste dag ble jeg vekket av Tonje, som hadde lest min e-post og funnet hotellet mitt. Hun hadde med seg en sveitser hun hadde blitt kjent med på bussen og delt hotellrom med (gal kvinne!), og sammen gikk vi til stranda før å friste oss til et bad. På grunn av den kalde Humboldtstrømmen fra Sør-Ishavet hadde jeg på forhånd ikke altfor store forhåpninger om varmt badevann, men mine fordommer ble gjort til skamme, vannet holdt god, norsk sommertemperatur. Etter badet gikk vi inn til byen for å spise, før vi traff flere kjentfolk fra casa'en som var ankommet fra Peru.

Søndag dro jeg atter til stranda for å prøve surfing for første gang i livet mitt. Det var overraskende lett å flyte innover på bølgene, men jeg maktet ikke å reise meg opp stående på brettet. Moro var det uansett. Mandag dro jeg atter en liten tur på stranda for et bad, etter skuffet å ha konstatert at det lokale svømmebassenget i olympisk størrelse og med stupetårn var stengt for vedlikehold for flere dager. Tirsdag var det hjemreis.

Bildene fra Arica er (fra øverst og nedover):

1) Med surfebrett og våtdrakt på stranda.
2) Gatemusikanter i gågata. Legg merke til mannen til høyres slående likhet med Maradona (før fettsuging) og mannen til venstres blandede slektskap med George Clooney og Billy Bob Thornton.
3) Sammen med Tonje og Felix fra Bern på stranda. Den friske vinden og saltet fra Stillehavet hadde en fantastisk effekt på håret mitt.
4) Ottar Myrseth har flyttet til Chile og stiller til valg under aliaset Dr. Urrutia. For en mann!

Ellers har det ikke skjedd for meget av interesse siden turen til Chile. Forrige helg var jeg atter på tur til Caranavi med pastor Tito for å bevitne åpningen av små toaletthus med do, dusj og kum til vask av klær i Kelequelera. Siden jeg allerede har to innlegg fra Caranavi, skal jeg spare mine lesere for mer av det. Turen gikk strålende, jeg slapp unna myggstikk og fikk tatt mange flotte bilder. Ellers nærmer det seg jul og min store odyssee sørover på kontinentet. Beregnet avreise er 2. eller 3. juledag, og i løpet av tre uker satser jeg på å få sett fossefallene i Iguazu, det sørlige Brasil, Uruguay, Buenos Aires og Valparaíso. Mer om turen kommer i neste innlegg, som jeg satser på å få opp i tide til jul.