I mangel på annet stoff, og for å slippe kjedelige beskrivelser av hverdagen min som er tunge å skrive, legger jeg nå ut ymse bilder som jeg har tatt i løpet av de siste månedene. Bildene er ikke publisert fra før av, og situasjonene de er hentet fra er ikke beskrevet. Billedteksten til alle bildene vil være plassert under bildene, i stedet for å være samlet som de vanligvis er.Det øverste bildet er fra skolen Zarate Villca på El Alto. Skolen ligger i den fattige randsonen av byen, og veien dit er både humpete, støvete og går over ei bru som mangler rekkverk og knapt er bred nok for bilene som skal over. Jeg var der sammen med Fotball Krysser Grenser for å fotografere at det ble delt ut gaver til barna og underholdt/undervist ved hjelp av en klovn og en utkledt ulv i skolegården. Bildet er tatt på fotballbanen på skolen. De fleste skolegårdene på El Alto har nå betongunderlagg og en overbygd "gymsal". Denne skolen, derimot, har bortsett fra en betongbane, bare skitne, humpete jorder. Den snøkledte toppen i bakgrunnen er Huayna Potosí, som med sine +6000 meter troner over byen.
Det andre bildet er tatt en søndag for et par helger siden. Som eneste utsendt fra propagandakontoret skulle jeg dekke en slags familiekursdag i den overraskende store kirken Amigo Central, som lå alt annet en sentralt til, på El Alto. Kirken, som forøvrig var nokså halvferdig, hadde to etasjer, et stort kirkerom med galleri i annen etasje og lå på ei gigantisk tomt innmuret med beitende sauer på. Hovedprogrammet for de voksne var i annen etasje, og der ble det gitt undervisning om familielivets og ekteskapets utfordringer. Til slutt, til minne om bryllupsfesten, ble det servert kake, delt ut roser og holdt konsert med mariachiorkester, slik det høver seg i latinamerikanske bryllup. På dette bildet vises noen av de entusiastiske musikerne i mariachiorkesteret Aguilas del Rey, eller kongens ørner på godt norsk.
Det tredje bildet er hentet tidlig fra min karriere som informasjonmedarbeider. I en av de fattigere bydelene i La Paz hadde flere hus rast sammen og grunnen sprukket opp som følge av dårlig drenering. Vannverket hadde, med kommunens godkjenning, i årevis levert vann til dette nabolaget uten å sørge for å koble det til kloakksystemet. Følgelig rant spillvann og kloakk rett i jorda, og fordi grunnen til slutt ble mettet på vann og nabolaget, som veldg mange steder i La Paz, ligger i en bratt skråning, sprakk grunnen til slutt opp i store forkastninger. Mange av husene, som nok var ganske skrøpelige, klappet derfor bare sammen og mange ble hjemløse. Bildet er fra en teltleir som ble satt opp på en grusbane i nærheten for å huse dem som var blitt hjemløse. I teltleiren fantes alle deres eiendeler, også husdyrene. Jeg ville ikke blitt overrasket om teltleiren fortsatt stod, to måneder etterpå.
Disse damene opptrådte på markeringen av Verdens HIV/AIDS-dag 1. desember på El Alto. Jeg ble klar over at det var denne dagen da jeg satte i gang med den første av mine daglige internettrunder tirsdag, og ikke lenge etter var jeg på vei til El Alto for å dekke begivenheten. Resultatet kan leses her. Jeg mottok en skrytemail fra Norge i etterkant for min årvåkenhet, noe som var veldig artig. Jentene på bildet er henholdsvis Señorita og Miss transformista gay (transehomo) El Alto 2009, og de opptrådte med dans og kom med formaninger om å bruke kondom til ungdommen fra scenen. 
Dette bildet er fra De dødes dag som var for en måneds tid siden. De fleste bolivianerne feirer denne dagen med å dra på kirkegården og drikke seg sanseløse, men jeg var med en gjeng som hadde et alternativt program. Via en av Buman-studentene var jeg bedt med en kirke på El Alto som skulle til Chua ved Titikakasjøen. Her var det en samling med en drøss av menigheter fra den samme kirkeretningen, såvidt jeg forstod av type pinsevenn, og vi spilte fotball, badet, lekte og spiste aktapi med fingrene. I tillegg var jeg, som bildet viser, vitne til en massedåp. Etter mine beregninger vasset rundt 80 bolivianerne ut i Titikaka for å la seg døpe denne dagen, til den jublende folkemengden på stranda sin store begeistring.
Det siste bildet er også hentet fra den samme dåpen. Denne lille gutten ville gjerne se hva som foregikk uti vannet, men fordi stranda var tettpakket med mennesker som så på, hadde den lille stakkaren ingen sjans til å få et glimt av sakramentet. Både han og mora ble veldig glade da jeg tilbød meg å låne bort skuldrene mine noen minutter. Det neste innlegget vil sannsynligvis omhandle min nært forestående ekskursjon til Arica og den chilenske Stillehavskysten. Takk til alle som følger med og legger inn kommentarer, selv om jeg mistenker at enkelte personer drar opp aktivitetstallene betraktelig. Besøkstallet torsdag, for eksempel, ble halvert fra de forrige dagene, noe som merkelig nok sammenfalt med at Thor William dro på ferie.
